Masse snø, men våren er her i morgen!

I morgen starter våren! Jeg tenker på alle de gledene som vil dukke opp i skogens egen hage nå i de nærmeste månedene. Hvitveisen vil nikke god morgen når jeg går ut av døra. Hvitveisen, anemone nemorosa, tilhører soleiefamilien og kan med sine forgreinede rotstengler opptre som hele tepper av blomster. Og som så mye annet som er vakkert i naturen, er den giftig. Egils herbarium er en sann glede av flotte foto av markblomster, bare se på hans bilder av hvithveis her.

Jeg skal nyte hver dag av våren og bli flinkere til å fange mine markblomstdekorasjoner med kamera og dele dem med leserne på bloggen. Og dette er mitt høytidelige vårløfte!!  

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Jeg har plassert min blogg i Svullrya på norske bloggkart!

Follow my blog with bloglovin

Det gamle juleneket fikk nytt liv som halmhjerte.

Hvis du ikke har kastet ditt gamle julenek, kan du lage deg et halmhjerte. Her har jeg lagd en grunnform ved å tvinne to ståltråder, 1,5 mm tykke, sammen og forme dem til den hjerteformen jeg ønsket.
.

Halmen har jeg festet på stålhjertet ved å bruke en tynn linhyssing. Jeg har surret på flere lag og lagt på mer halm i bredden for å forme et frodig hjerte. Og slik fikk fugleneket et nytt liv. Hvis du vil pynte hjertet, er det all verdens muligheter med naturmaterialer, bånd eller nips som passer der du har tenkt å bruke det. 

Her har jeg viklet på en lav som kalles rabbesjegg, ved hjelp av en tynn builliontråd i sølv på snelle. Hjertet ble ganske stort, 50 cm bredt og gjør seg godt på den gamle løeveggen ved siden av atelieret. Nå har jeg hatt dilla på hjerter i noen år. Morsomt å finne nye materialer å bruke til en enkel og så kjent form. Men mot påske skal jeg lage noen store egg på den samme måten.

Gleder meg til å finne på noe mere nytt!

Sorg - en naturlig del av livet

I mitt arbeide kommer jeg ofte i kontakt med mennesker i sorg. Da er veien kort til å tenke på hvor skjørt livet er og at sorgen også er en naturlig del av livet. Her er utsnitt av et rosehjerte som er rammet inn av bjørkekvister, gåsunger og furu.  

Når en mister noen en er glad i, er det viktig å kunne gi uttrykk for den sorgen en opplever på flere ulike måter. For noen blir det naturlig å gi uttrykk for savnet gjennom personlige sorgdekorasjoner. Detaljutsnitt av en krans med naturmaterialer og roser. Om sommeren er det fint med villblomster.

 

Kistedekorasjon med naturmaterialer og roser som en siste hilsen til ens kjære. Det er viktig å gi hverandre rom til å sørge og savne også i hverdagen som kommer etter en begravelsen, være nære medmennesker.

Giveaway - Slipp hjertene løs, det er vår!

Jeg har mye å feire! Først og fremst er jeg takknemlig for at så mange har funnet veien til inspirasjonsbloggen min. 15000 unike besøkende er langt over det jeg forventet. Og over 25 tusen sidevisninger bare det siste halve året. I tillegg blir bloggen fulgt av 100 med googlekonto og over 270 på Facebook. Takker alle som finner veien hit og særskilt de som i tillegg inspirerer meg med hyggelige kommentarer og spørsmål. Opplever at suksessen forplikter, og vil feire med Giveavay.

Hvis du vil være med i trekningen av to av disse finnskoghjertene i brødlav, kan du ta flere lodd på følgende måter:

1. På bloggen: Et lodd for å skrive en kommentar, et lodd for å legge ut en link på din egen blogg og et lodd for å følge min blogg med googlekonto = maks 3 lodd. Skrive i kommentarfeltet under hvor mange lodd du tar.

2. På Facebook: Et lodd for å Like Atelier Kari på Facebook, et lodd for å anbefale siden til dine venner, et lodd for å skrive et innlegg på din egen fb side med direkte link til denne bloggen = maks 3 lodd. Skriv i kommentarfeltet på Facebooksiden hvor mange lodd du tar.

Dette kan tilsammen gi en og samme bloggvenn 6 lodd. Fristen går ut kl 24.00 12. mars, og trekningen blir på min burtsdag, 13. mars. Vinnerne annonseres her på bloggen og på facebooksiden. Hjertene sendes de heldige vinnerne kostnadsfritt i Norden.

Velkommen til å delta på Atelier Karis første GIVEAWAY!

Slipp hjertene løs, det er vår!

Jeg skal spise fire konglefrø og danse lite grann.....

Jeg er som Nøtteliten, jeg elsker kongler! Se de så forskjellige og fantastiske organiske mønster med prikker de har.  Mønsterene på disse furukongler inviterer til design av møbelstoffer i gyllenbrun myk velur.

Men jeg er ingen designer, så jeg omgir meg med naturens undre på andre måter. Naturen i glass og ramme. Ulike naturmaterialer har ulik struktur, glød og særpreg. Her er bilder fra en utstilling sist sommer.

Vil du ramme inn noe av godbitene som du finner i naturen, så må du passe på at materialene er helt tørre først, så de ikke mugner.

......  hopp og sprett, og tjo og hei, fire kvister deler seg...   En kreativ uke ønskers alle!

Valentine - med hjerte for naturen.

Her er et stort valentinehjerte i tykk never. Hjerte er dobbelt og likt på begge sider. Never fra bjørk krøller seg naturlig helst den veien en ikke vil når det blir fuktig. Derfor har jeg "sydd" de to delene sammen med metalltråd for at det skal holde formen. Og hvorfor ikke gjøre det litt piggete? Seinere kan jeg jo henge noen ekstra dekorasjoner i krokene.

Rustikt og romslig naturhjerte på 48 x 52 cm som tåler fint å henge ute over lengre tid.

Jeg gratulerer alle som har et stort hjerte for naturen med Valentines day i morgen! Et bjørketre skal få en stor klem av meg, også en som jeg er veldig glad i.....

Det første sikre vårtegnet

Det første og mest sikre vårtegnet her på Finnskogen ser du på denne unge råbukken. Små skudd av årets horn skyter opp. En velvoksen råbukk får horn med tre tagger og de er utvokst i april - mai. Så feller de hornene i oktober - november og gror ut nye i løpet av vinteren.

Her er foringstønna hvor vi forer med kornavrens fra desember til påske, for å gi disse vennene våre en mulighet til å klare seg gjennom vinteren. Finnskogen har et tøft innlandsklima med mye snø, gradestokken under -30 c og er midt i kjerneområdet for våre store rovdyr. Skal ikke underslå at rådyrforingen gjør det lettere for rovdyra å overleve vinteren også. 

Det går med noen sekker fór i løpet av vinteren å fø på 5-10 rådyr. Så de er våre rådyre venner. Trivselen rundt husveggene, og sannsynligheten for at den lille flokken dør ut uten litt hjelp, er vår motivasjon. Før de tar seg en trimtur rundt i nærområdet, får de med seg formaninger fra matmor: Fortsett å vær årvåkne og pass dere, pass dere!

Min egen nødinngang

Ja du ser riktig. Dette skiltet som er lagd av den unge samtidskunsterneren Jana Winderen ,er en slående lek med ord, bilde og oppfatningsevne som jeg bare elsker. Det ble kjøpt på en utstilling på Hamar i 2002 og er nr 15 av 21 eksemplarer. Vakkert er det neppe, men morsomt og tankevekkende.

Skiltet henger på innsiden av døra på atelieret mitt og er en stadig påminnelse for meg. Om hva? Jo ut gjennom døra, er dette min egen nødinngang til naturen.

Hvis dagen på atelieret har vært lang og arbeidsom, og jeg har brukt mye tid inne, så må jeg ikke glemme å bruke den naturen som jeg bor i, her midt i skogen. En liten nødtur i frisk luft, må jeg huske på unne meg hver dag, også om vinteren. 

Lavkransen som henger sammen med skiltet på innsida av døra nå, er av rabbesjegg fra Rondane, pyntet med minikuler av rabbesjegg og raggkjuker. Den er fin som helårskrans, det ligger litt arbeid bak å lage den, og da er det fint at den er holdbar.

Fremdeles vinter - Furuballer

Når vi skal feire den siste vintermåneden, februar, er det fremdeles like aktuelt å tenne lykter og gjerne lage noen overraskende furuballer til dekorasjoner. Her er den gamle kjelken fylt med furuballer på over 30 cm i diameter, men du kan lage dem i de størrelsene du synes passer best. Furuballene kan også brukes til dekorasjoner inne for en dag eller to. Oppskriften på disse furuballene finner du på et innlegg som jeg lagde i høst. Se HER! 

Selv må jeg hoppe over den planlagte utstilling på Rørosmartnan i år. Det er jeg ikke så begeisetret for, men jeg skal ta det igjen med dobbelt kreativitet hjemme så klart.

Ha en fin og kreativ vinteruke dere også! 

Vinter med Kvisturne av bjørk

Kvisturna som i noen år har stått ute ved inngangen til verkstedet mitt, snødde helt ned tidlig i januar. Når mildværet kom, løftet jeg forsiktig snøklumpen av, og heldigvis rettet urna seg opp igjen.

Og under var pynten med myk kråkefot like grønn og fin som den var når jeg dekorerte krukka i oktober. Kanskje kvisturna mi holder i et år til?