25.02.2010

Tilbakeblikk fra årets Rørosmartnan

Kari var veldig heldig som fikk delta på denne årlige vinterfestivalern som utstiller i Apotekergården. Jeg møtte mange hyggelige og interesserte mennesker, solgte bra og storkoste meg. Min gamle løe-spiker-uro-lyseholder fra forrige innlegg havnet hos en hyggelig dame fra Melhus og den vevde bjørnemoseløperen min ble svensk. Jeg blir så glad når noen setter pris på det jeg lager som har en tuch av kreativ galskap.


En like stor opplevelse for meg var selve Apotekergården og de andre utstillerene der. Her er noen bildeglimt. Det var helt stille i gatene kvelden før åpningen, men desto mer liv i bakgården og inne i utstillingsrommene de fem dagene Martnan varte.


Kaldt for Tuskhandleren selv om hun står under tak på høyloftet.

Garn og håndlagd tinnbestikk ble solgt i Syrehuset.

Og på lemmen over var min utstilling sammen kunsthåndverker Astrid Grue og smykkeskaper Odd S. Slettmoen og Tufsingdal Husflidslag. Bredden i utstillingene var noe som publikum viste å sette pris på. Her er bjørnemoseveven som havnet på en tømmervegg i Sverige.

Flere bildeglimt ligger på Rørosmartnan og her kan du også lese om Rørosmartnans historie. Kanskje vi treffes på Røros i februar neste år? Det ville vært hyggelig for meg og mye å oppleve for deg.

14.02.2010

Kari skal delta på Rørosmartnan for første gang som utstiller

Rørosmartnan har lange tradisjoner. At dette arrangementet er attraktivt, viser besøkstallene som årlig er fra 70-90 tusen mennesker. Så gjett om jeg er spent! Utstillingsplassen fikk jeg gjennom kjente i Dalsbygda i nabokommunen Os. De skaper liv og røre i bakgården og uthusene i den gamle Apotekergården øverst i Bergmannsgata. Her skal det fra 16. til 20. februar fra kl 10 - 17 vises fram billedkunst, keramikk, tinn- og sølvarbeider. Dessuten kommer Tuskhandlerne og det skal spises vafler og drikkes kaffe i et særegent miljø i eldhuset.

En reiser ikke til en av Norges best bevarte bygningshistoriske kulturminner og viser fram hva det må være. Jeg har derfor tatt med den gamle løa hjemmefra, bare en del av den, selvfølgelig. Nå er den montert i taket på høyloftet i Apotekergården.

Den gamle høyløa fra 1908 var halveis ramla ned når jeg flyttet til Finnskogen for 30 år siden. Da resten ble revet for å gjøre plass på tunet til mitt nye atelier, tok jeg vare på noen solsvidde planker og mange håndsmidde spikere i alle størrelser.

Her har min gamle løe fått nytt liv som hengende lysuro. Alle de gamle spikerne er festet med sølvbelagt kobbertråd i et systematisk mønster under planken.


På toppen er det også festet spikere og ei gammel tang som ble funnet under løa. Så ble kubbelysholderne og lysene montert. Inspirasjonen fikk jeg i fjor da det var Kulturminnevernsår og dagliglivets kulturminner stod i fokus. 

Det blir spennende å se om løa mi finner en ny eier i løpet av martnan. Kanskje noen liker halvgale ideer og har et nytt hjem til den? Når martnan er vel overstått, vil jeg blogge om hvordan livet i Apotekergården artet seg mens martnan stod på. Kom en tur du også da vel!