Hver dag hele året går jeg og skuler på værmannen min, omtrent som andre bruker et barometer. Når potensen stiger, stiger også håpet om bedre vær. Den er spikket av et ungt grantre av finnskogingen Svein Gammeltorp. For at den skal virke som tiltenkt, henger den på nordveggen gjemt for solens påvirkning.
Når luftfuktigheten går ned i fint vær, vil treet i pinnen tørke og potensen stiger. Da smiler både jeg og værmannen min bredere. Helt til topps når den vel ikke før langt ut på våren med solskinnsvær i mai. Men jeg besøker den hver dag for å få en pekepinn på hva slags vær jeg har i vente. Og at værmannen lengter etter lukten av liljekonvall han også, er jeg helt sikker på.