Å klemme en frossen skog.

I dag har jeg vært på tur i kald og frossen skog. Ser du nøye etter, ser du meg. Det er lett å føle seg liten i storskogen, men det er her jeg føler meg mest hjemme. Skogen har vært raus med å gi meg flotte materialer til dekorasjoner det siste året. Hvordan takker en naturen? Jeg gjør det ved å gi trærne en skikkelig klem.

Og jeg neier og nikker til gran, bjørk og frossen bjørnemose. Jeg suger inn frisk luft og god lukt. Og jeg lar meg nok en gang fascinere av av detaljene naturen byr på.

Trær kan bli gamle. Mye eldre enn jeg kan bli om jeg så lever til jeg er hundre år. Å holde rundt en gammel levende furustamme, stå helt stille i noen sekunder og virkelig kjenne på disse store mektige trærne, det er en "nær livet opplevelse".

Godt Nyttår til alle fra The Lady of the Woods!

kar-rudi@online.no

Fremdeles jul.

Dette var den jula som blåste bort for mange av oss. Men det er fremdeles jul. Jeg koser meg og velger innelivet. Asalea er en frodig og flott juleblomst som blomstrer lenge. Her har den fått juleselskap.

Jeg kaster ikke jula ut før 20. dags jul. Men kanskje juletreet ikke står så lenge. Da kan de håndmalte glasskulene fra gamle dager finne seg nye plasser og være til fryd og glede. Jeg har arvet disse, sammen med tenkningen om at jula skal være rosa også.

Kulene havnet i potta sammen med asaleaen som står i full blomst, mens julesnøen forsvant i regnværet også her på Finnskogen.  Håper dere får besøk av julebukker og gode venner i romjula!


kar-rudi@online.no

Kreative flasker.

Jeg er så glad for å ha en kunde som bestiller flaskepynting til jul hvert år. De blir gitt bort som et alternativ til blomster og  pyntes forskjellig hvert år. Jeg bruker litt omtanke på å finne fram til årets kreative flasker.

"Årgangsvinen" er plukket ut etter etiketten for å passe til pynten som er tenkt brukt. I år er det minikornnek, stri kråkefot, tags med neverhjerter og røde skinnsnorer.

God jul hører med, og i år er disse søte neverhjertene med å understreker akkurat det. Fint med litt gammeldags håndskrift, og de røde skinnsnorene var bare helt herlige å bruke.

Her er en ferdigpyntet flaske. Etterpå pakkes de i klar cellofan og er festlige å gi bort og ha som pynt til jul. Kanskje noen ikke blir åpnet før 20. dags Knut feier jula ut?

Ha en fin, fin romjul!

kar-rudi@online

Lukten av Jul. Svibler i blomst.

En av mine sterke minner fra barndommens jul på slutten av femtitallet og på sekstitallet, er ikke bare pepperkaker, fattimann og goro, men den uvanlige blomsterlukten. Nesten som hyasinten/svibelen parfymerte stua med godlukt.

Mor hadde satt løkene selv, og det var spennende å følge med på om de faktisk stod i full blomst til julaften. Og som regel gjorde de det. Mor hadde grønne fingre, mens jeg er en kløne med blomster. Så mine svibler er kjøpt i knopp og løken er pakket i mose. Spenningen var også om de virkelig ble rosa i år, eller om noen av dem ble blå eller hvite. Selv synes jeg alltid de rosa var vakrest og det gjør jeg fremdeles.

Ha en fortastt fin jul!

kar-rudi@online.no

GOD JUL til alle bloggvenner!

Nei jeg går ikke på språkkurs, men jeg har vært på Google Translate for å kunne hilse de fleste bloggvenner God Jul på deres eget språk. Det var en lærerik øvelse. Mange ord lignet hverandre veldig. Nå får jeg stole på at oversettelsene gir mening til hver enkelt av dere. Her på Finnskogen er det snø, ikke så kaldt, men allikevel peiskos!

Jeg er veldig fascinert av einer og tradisjoner rundt bruken av ville planter. For nye lesere vil det kanskje være interessant å lese et eldre innlegg om einer Snart går vi rundt om en enerbær busk.

God Jul og ha fine juledager!

kar-rudi@online.no

Å bake seg en iskrans.

Vi ser ofte bilder av fantastiske isskulpturer som er de rene kunstverk. Men alle kan lage noe flott med frosset vann. Å bake seg en iskrans er noe alle kan klare, og det blir vellykket hver gang.

Det du trenger er kakeform med hull i midten, vann, sløyfebånd og noe å pynte kransen med. Her har jeg noen kvister med røde bær og halvvisne amaryllis.

Kok gjerne vannet, og avkjøl det først. Da blir isen klarere fordi luftboblene forsvinner. Legg pynten ned i formen og sett den til frysing på trappa eller i fryseren. Etter at kransen er gjennomfrosset, skyller du formen en kort stund under varmt vann, da løsner den lett.

Her har jeg bundet på en rød sløyfe og hengt kransen opp. Kransen lever sitt liv med frosne bær og amaryllisblader til været blir mildt. Og det tar vel en stund til det blir varmegrader her på Finnskogen. Andre kranser, hjerter og stjerner av is ser du i menylinjen under DIY.

Lykke til med en kransebaking i siste liten!

kar-rudi@online.no

Alle hjerter gleder seg!

Jeg har lagd flere store hjerter av mange ulike naturmaterialer. Her er et som ikke er større enn at det kan henge på en vanlid ytterdør. Men hvis de skal være mindre, må jeg finne en annen teknikk å bruke, for de vil "gro" igjen i midten. Åpne hjerter skal jo se ut som et hjerter inni også.

Et lite grønt mosehjerte er hyggelig. Det er bare så trist at mosen blir brun litt fortere enn jeg skulle ønske. Lavhjertene mine derimot har flere års varighet, så da er det verdt å legge mer arbeide i dem. 

Rødrandkjuker og bjørnemose blir levende mot lav av rabbesjegg og islandslav (brødlav). Dette massive julehjertet ble bestilt og solgt til en kresen dame. Nå er jeg ganske stolt over at hun valgte å bestille hos meg, og dessuten liker jeg å få utfordringen ved skreddersydde oppdrag.

Alle hjerter gleder seg til jul! Og hjerter i naturmaterialer er julete nok også uten sløyfer og stasj, synes jeg. Hva mener du?

Ha en hyggelig førjulsdag!

kar-rudi@online.no

Nissespetakkel på Røros

Det er ikke noe som får meg mer i julestemning enn akvarellene og maleriene til Kjell E. Midthun. Kunsteneren har gledet mange med sine nissepostkort gjennom mange år. I tillegg har han utstillinger av sine orginalbilder over hele landet. Dette er tredje året jeg viser fram min nisseforelskelse på bloggen. 

I år har jeg hentet fram tre motiver som alle er fra Røros. Jeg skal ikke feire jul på Røros, men jeg skal ha utstilling på Rørosmartnan 2012 sammen med andre håndtverkere og kunstnere skal vi fylle Apotekergården med liv og løye. Kanskje det ikke går like nissevilt for seg som her, men morsomt skal det bli.

Jeg er forelsket i Midthuns nisser fordi de er skapt slik som de jeg nesten ser hver dag om vinteren rundt på tunet. I tillegg til å finne flotte landskap og miljøer å plassere sine nisser i, er det ofte et glimt av humor og lengsel i bildene som har verdi langt utover julekortsjangeren. Pennestrøket og fargene har en varhet som løfter bildene opp fra klisjegrøfta som det kunne vært lett å falle i. Han gjør nissene levende.

Her er linker til mine andre nisseinnlegg 2010 Nissene er på vei og 2009 Kjell E. Midthuns fantastiske nisseverden. Og selvfølgelig til selve Galleri Midthun på Elverum.

Jeg ønsker alle flotte førjulsdager!

kar-rudi@online.no

Moseball på dørhåndtaket.

En moseball på dørhåndtaket? Ja hvorfor ikke? Jeg lagde meg noen ikke alt for store mosekuler med litt kråkefot og festet på et linbånd. Nå har de hengt der i adventstida og det fungerer helt fint. Ballen består av mose tvers igjennom.

Og moseballene gjør dørpynten enda finere. For de av dere som har dører som det er vanskelig å pynte med kranser eller hjerter, er kanskje en moseball tingen?

Jeg bobler litt over nå som det nærmer seg jul, så nå kommer det et nytt blogginnlegg hver dag resten av uka. Håper ideer og bilder kan være til inspirasjon for mine flotte blogglesere, som legger igjen kommentarer her og på Facebook og som sender meg koselige mailer. Tusen takk!

Ha en flott dag!

kar-rudi@online.no

Julekiling - kranser og hjerter i tyttebærlyng.

I dag er det fjerde søndag i advent, og jeg har stått på med jul siden tidlig i november uten å ha fått den store julefølelsen. Men når jeg tok fram resten av tyttebærlynget i går fikk jeg julekiling i magen. Den arter seg som en glad godvenn-følelse med forventninger. Det er lett å bli glad av kranser og hjerter av tyttebærlyng, de skaper en glad julestmning.  

Ikke stikker lynget når jeg lager kransene, og de kler de dyp røde sløyfene som jeg er så glad i. Selv knyter jeg enkle sløyfer og ikke rosetter på kransene mine. Et annet tips er å knyte en knute eller flere på bånd og lisser. Det gjør sløyfene mer lekne og frisker opp. Her har jeg brukt organzabånd og røde skinnlisser.

 

Forventningene stiger sakte, julekilingen i magen har begynt og hjerte mitt begynner å gleder seg til jul. Hva med deg?

Ha en kreativ innspurtsuke!

Og husk å trekke pusten av og til! 

kar-rudi@online.no

Å trylle fram en krans i naturmaterialer.

Før har jeg lagd noen store hjerter i denne teknikken med å blande mange holdbare naturmaterialer sammen. Men jeg har ikke lagd kranser i denne teknikken før nå, som Siv sendte en bestilling. Hun ville ha en krans til den nye hytta si.

Selv om det går hardt ut over fingertuppene, er det værdt strevet å arbeide videre i denne teknikken som er den mest avanserte jeg bruker og kanskje utvikle den enda videre også. For det blir nesten som å trylle med naturmaterialene.

Hadde jeg bare vært flinkere til å fotografere, ville lav, kvister, mose og kjuker vært lettere å se. Kransen ble sendt i posten først i uka og har heldigvis kommet helskinnet fram. Og det beste av alt, Siv ble strålende fornøyd!

Ha en kreativ adventshelg!

kar-rudi@online.no

Amaryllis i alvevase fra Wik og Walsøe

Amaryllis kommer også som snittblomster nå før jul. De store hvite klokkblomstene  passer fantastisk godt til naturmaterialer og ikke minst vasene til Wik og Walsøe. Det var disse vasene jeg falt pladask for for noen år siden, og når de senere kom med servise i samme mønster, ja da måtte jeg bare kunne tilby det også.

Nå har det kommet tre ulike mugger i alveserien, og disse også flotte som vaser. Den minste fløtemuggen er fin til markblomster og disse to på bildet kan være fine til julens blomster

Vasen Pixi har også alvemønsteret, men her er det lekkert lagt oppå et foto av en landlig bygning. Alvene er til å bli glad av. Jeg tror det er derfor de appelerer til så mange. Kanskje til deg også?


kar-rudi@online.no

Julekuler i islandslav, brødlav som jeg sier.

Ikke meiseboller eller kråkeboller, men julekuler av islandslav - brødlav som jeg kaller laven. Kulene ble med ut, ikke for å henge til tørk i vintersola, men bare for å bli fotografert. I over ti år har jeg lagd kuler i brødlav i mange størrelser. Jeg kaller dem for kongekuler, for slike lå på Kongens bord for over ti år siden.

De ble utviklet i forbindelse med Kronprinsparets bryllup og har 10-års jubileum i år. Vi hadde levering av flere kvadratmeter brødlav, 100 bøtter røsslyng og 350 litt spesielle bjørkekubber. Dette var i forbindelse med etableringen av Finnskogen Natur, som vi het før Atelier Kari ble etablert. Faktura nr 1 var Slottet. Det er vel det en kaller en flying start!

Og det skjedde mye positiv utviklingsarbeid innen blomsterbransjen i den forbindelse. Norske naturmaterialer ble mer aktuelle på en ny måte.

Og i år er mine kongekuler i lav mer aktuelle enn noen gang før. De er ganske holdbare, for mange har hatt sine i flere år. Nå må disse små kongekulene bli med inn og tørke videre, før de pakkes pent inn i gaveesker og sendes avgårde. For de er bortbestilt. Av og til lurer jeg veldig på om folk forstår hva de får, når de motar slike "kråkeboller" i gave....


kar-rudi@online.no

Dørkrans til advent.

Det er morsom å lage kranser som har skogbunnspreg, kranser som kunne vært skåret ut av skogbunnen og montert en sløyfe på.

Her er en halmkrans helt dekket av grønn mose, stri kråkefot, grankongler, grankvister med lav, kjuker og kuler i rabbesjegg.

Sløyfa er lagd av 3 ulike lilla bånd (rart at de ser så blå ut på bildet) og her har et hjerte i sjegglav blitt brukt som tags med hilsen fra giveren. Ble mottakeren fornøyd med gaven? Jeg håper det.


kar-rudi@online.no