Kari skal delta på Rørosmartnan for første gang som utstiller

Rørosmartnan har lange tradisjoner. At dette arrangementet er attraktivt, viser besøkstallene som årlig er fra 70-90 tusen mennesker. Så gjett om jeg er spent! Utstillingsplassen fikk jeg gjennom kjente i Dalsbygda i nabokommunen Os. De skaper liv og røre i bakgården og uthusene i den gamle Apotekergården øverst i Bergmannsgata. Her skal det fra 16. til 20. februar fra kl 10 - 17 vises fram billedkunst, keramikk, tinn- og sølvarbeider. Dessuten kommer Tuskhandlerne og det skal spises vafler og drikkes kaffe i et særegent miljø i eldhuset.

En reiser ikke til en av Norges best bevarte bygningshistoriske kulturminner og viser fram hva det må være. Jeg har derfor tatt med den gamle løa hjemmefra, bare en del av den, selvfølgelig. Nå er den montert i taket på høyloftet i Apotekergården.

Den gamle høyløa fra 1908 var halveis ramla ned når jeg flyttet til Finnskogen for 30 år siden. Da resten ble revet for å gjøre plass på tunet til mitt nye atelier, tok jeg vare på noen solsvidde planker og mange håndsmidde spikere i alle størrelser.

Her har min gamle løe fått nytt liv som hengende lysuro. Alle de gamle spikerne er festet med sølvbelagt kobbertråd i et systematisk mønster under planken.

På toppen er det også festet spikere og ei gammel tang som ble funnet under løa. Så ble kubbelysholderne og lysene montert. Inspirasjonen fikk jeg i fjor da det var Kulturminnevernsår og dagliglivets kulturminner stod i fokus. 

Det blir spennende å se om løa mi finner en ny eier i løpet av martnan. Kanskje noen liker halvgale ideer og har et nytt hjem til den? Når martnan er vel overstått, vil jeg blogge om hvordan livet i Apotekergården artet seg mens martnan stod på. Kom en tur du også da vel!