Bryllupshjerter og boligmesse.

Bryllupshjertene som jeg lagde og sendte til Valdres kom vel fram og bruden var strålende fornøyd. Og ikke noe er så koselig som fornøyde kunder! Jeg håper responsen på boligmessen i oktober blir like hyggelig!

 

Ja, du leste riktig. Jeg skal ha salg-, inspirasjons- og demonstrasjonsstand på Boligmessen i Drammen 24. til 26. oktober. Jeg hadde min barndoms- og ungdomstid i Drammen. Og jeg gleder meg til å treffe familie og kjente igjen. Er du nysgjerrig på hva Bolimessen har å by på, så finner du mer om messen HER. Og er du heldig, får du Gratisbiletter til Boligmessen HER. 

 

Tyttebærhjerter er som ferskvare å regne, så jeg kan ikke ta med slike til Drammen. Men å velge seg tyttebærlyng med callunalyng attåt var et modig valg av bruden, og jeg synes de fikk et spennende utrykk. Hva synes du?

kar-rudi@online.no

Høyt henger de og søte er de.

”Høyt henger de, og sure er de,” sa reven. Ordtaket har sin opprinnelse fra Aesops fabler.

Om høsten viser rogna seg fram med sine oransje bær. Den gjør seg lekker for fuglene som spiser bærene og sprer frøene over store områder. På denne måten blir nye generasjoner med rogn sikret.

Rogn, Sorbus aucuparia, er et vanlig tre i store deler av Norge, bortsett fra på snaufjellet. Den blir også dyrket som prydtre, og vi ser den plantet langs veier og i parker. Fra gammelt av ble rogn ofte brukt som tuntre for å beskytte tunet mot onde krefter og underjordiske vesener. Den norrøne guden Tor reddet seg fra å drukne i en elv ved hjelp av en rognegrein, og rogn ble derfor Tors hellige tre. Treet sies derfor å skulle beskytte hus, folk og fe ved lyn og torden.

Rognebær inneholder mye C- og A-vitaminer, mer C-vitamin enn appelsiner, og ble særlig brukt som middel mot skjørbuk, men også mot nyreplager, gikt og halsvondt. Rognebær og -bark som dyrefor var ganske vanlig før i tida.

Kalender- og værtegn: Når rogneløvet er så stort som ei tiurklo, så slutter tiuren å spille om våren, ble det sagt i Elverum. I Hedmark er det vanlig å si at mye rognebær varsler om våt høst og mye snø til vinteren. Andre steder i landet er det derimot sagt at rogna ikke skal bære tung bør to ganger. I år var det storblomstring på rogna og nå er det masse rognebær, mye mer enn jeg har sett på mange år. Så det blir spennende å se hvor mye snø det blir til vinteren.

Vi kan ha mye glede av rognebær til å lage høstdekorasjoner. Selv har jeg tredd bærene ujevnt på en metalltråd, en vikletråd av forsølvet kobber og brukt dem til pynt i en festbukett. Men du kan også tre rognebærene på vikletråd, henge dem tørt og skyggefullt og spare dem til juledekorasjonene. Bærene vil tørke etter hvert og bli som små røde rosiner på snor.

Rognebær tredd på vikletråd kan brukes til store og små dekorasjoner blandet med mose, lav, kvister, høstblader eller blomster.  

De er da ganske søte, eller hva synes du?

 

kar-rudi@online.no

Om å bli inspirert av konger.

I Jean-Baptiste-Jules Bernadotte barndomshjem i Pau i Sør Frankriket, henger portrettet av han på peisen. Dette er i dag et unserlig bortgjemt museum, hvor Karl Johan som han senere het, blir beskrevet som Sveriges konge punktum. Ikke et ord om at han også var Norges konge. I lys av vårt 1814 jubileum, og denne mannens stahet, hans krigshandlinger i Sør-Hedmark og senere inflytelse i Norge, var det veldig underlig å oppleve denne tausheten om hvordan Karl Johan også har preget Norges historie.

 

I år har jeg plukket og renset mange baljer fulle av Karl-Johansopp eller steinsopp om du vil. Den har blitt tørket og lagt i bokser eller forvellet og puttet i fryseren. En kan føle seg som konger og dronninger, når en har disse herlige delikatessene poppende opp rundt husveggene. Og i år har det vært fantastisk mye av den.
 

Sopp-, frukt- og bærtørkeren har vært et unikum å bruke. Resultatet blir mye bedre enn i steikovn, og så slipper jeg å ha lukten på kjøkkenet. Jeg setter 6 av disse brettene oppå hverandre med finskårede soppskiver, og etter 10-15 timer har de krympet, tørket og er ferdige til å legges på boks.
 

Jeg bruker soppen i sauser, gryter og som krydder når den knuses i morter. En slik sopptørker hadde garantert Karl-Johan og hans mor vært misunnerlig på. Han brakte med seg sopp-plukkertradisjonen fra Pau til Skandinavia, og akkurat det er jeg veldig glad for!

Jeg tar gjerne i mot franske impulser til råvarer direkte fra skogen i mitt kortreiste norske kjøkken. Og i Karl Johans barndomskjøkken fra 1700-tallet har sikkert kobbergrytene også putret med soppstuinger og -sauser.

Ha en kreativ høst!

kar-rudi@online.no

Med Kaprifolium på tunsteinene.

Disse vakre kaprifoliumene er det det eneste som ligner en tradisjonell hage her hos meg. Med skrinn jord og kaldt klima, blir det ikke høye busker av dem.

 

Men de kryper rundt tunsteinene for å få nattevarmen som steinene har magasinert på sokskinnsdager. Kaprifolium minner meg om barndomsferier i Vestfold der den vokste vilt og var av en annen art.

 

Men jeg koser meg med denne som blomstrer hele sommeren og har kommet igjen rundt tunsteinene i vel tretti år. Og så er den så gavmild at jeg kan bruke noen unge fargerike eksemplarer til dekorasjonene mine, et par ganger i året. Takknemlig over denne gledessprederen som forlenger sommeren på tunet!

Ha fine høstdager!

kar-rudi@online.no

Med gamle grankvister og mosedotter på Fjøsutstilling.

 I Galleri Fjøset har jeg tatt med en veggdekorasjon av grankvister med lav og ekornspiste grankongler. Jeg liker å vise fram nye måter å bruke naturmaterialer vi oftes overser. Kvistene er dekket av papirlav i vakre gråturkise farger.

 

Og så har jeg jo med lavprodukter i brødlav og rabbesjegg på alle utstillinger. Det er jo de materialene jeg har arbeidet mest med.

 

Her er mine hengekroner i byggkorn montert sammen med sirlig vevde og sydde dåpsklær.

 

En tøff og fargerik del av utstillingen er plassert i en av de brede vinduskarmene. Seljekranser pyntet med hekleblomster snakker godt sammen med vesker og smykker i glad utforming.

 

Lokalene i Galleri Fjøset på Sønsterud gård er bare så store og flotte! Åsnes Kunstforening har mye å være stolt av. Her er det lett å få til en variert og glad utstilling. Og for meg er dette spennende å få være med på. Utrolig morsomt å stille ut i lokalene til Åsnes Kunstforening sammen med sju andre håndverkere og kunsthåndverkere fra Brukshåndverkerne i Hedmark. De andre utstillerne er Evelyn Refsahl, filting og toving. Åse Haugen, smykker i keramikk. Tone Snarud, glass fusing og tiffany. Iren Langset, søm. Mette Andreassen, smykker i sølv. Brita Kvinge, søm. Og Brith Winge, vev.

 

Og hyggelig er det at publikum setter pris på denne utstillingen. Det kom ca 60 personer til åpningen sist lørdag. De var imponert over hva vi hadde fått til og sa at de gjerne kunne bruke denne anledningen til å kjøpe seg de gjeveste julegavene.

Utstillingen er åpen både denne uka og neste, torsdager kl 18-20, lørdager og søndager kl 13-16 fram til og med 7. september. Velkommen!



kar-rudi@online.no

Hengekrone av bygg.

Når kornet modnes kan en lage seg de lekreste kornkronene. Det er lettest å få til når kornet ikke er helt modent, men litt grønne og mjuke i stenglene. Når de tørker blir de etter hvert gule i fargen og litt skjøre å frakte.

 

Derfor tar jeg ikke med kornkroner til Rennebumartnan på Berkåk nå til helga 15. til 17. august. Men jeg lover å ta med mye annet spennende!  Derimot har jeg har lagd et par slike kroner som skal bli med til en utstilling i Galleri Fjøset i Åsnes Kunstforening 23. august. Bare navnet på Galleriet inviterer til litt fòrinspirerte dekorasjoner.

 

Ta gjerne kontakt og hils på meg på stand og utstilling. Elsker å treffe bloggvenner og andre nettvenner når jeg tar turen ut av Finnskogen. Se utstillingsprogrammet mitt med mer detaljerte opplysninger om utstillinger og markeder jeg deltar på nå på sensommeren HER.

Ha kreative sensommerdager!

kar-rudi@online.no