Høyt henger de og søte er de.

”Høyt henger de, og sure er de,” sa reven. Ordtaket har sin opprinnelse fra Aesops fabler.

Om høsten viser rogna seg fram med sine oransje bær. Den gjør seg lekker for fuglene som spiser bærene og sprer frøene over store områder. På denne måten blir nye generasjoner med rogn sikret.

Rogn, Sorbus aucuparia, er et vanlig tre i store deler av Norge, bortsett fra på snaufjellet. Den blir også dyrket som prydtre, og vi ser den plantet langs veier og i parker. Fra gammelt av ble rogn ofte brukt som tuntre for å beskytte tunet mot onde krefter og underjordiske vesener. Den norrøne guden Tor reddet seg fra å drukne i en elv ved hjelp av en rognegrein, og rogn ble derfor Tors hellige tre. Treet sies derfor å skulle beskytte hus, folk og fe ved lyn og torden.

Rognebær inneholder mye C- og A-vitaminer, mer C-vitamin enn appelsiner, og ble særlig brukt som middel mot skjørbuk, men også mot nyreplager, gikt og halsvondt. Rognebær og -bark som dyrefor var ganske vanlig før i tida.

Kalender- og værtegn: Når rogneløvet er så stort som ei tiurklo, så slutter tiuren å spille om våren, ble det sagt i Elverum. I Hedmark er det vanlig å si at mye rognebær varsler om våt høst og mye snø til vinteren. Andre steder i landet er det derimot sagt at rogna ikke skal bære tung bør to ganger. I år var det storblomstring på rogna og nå er det masse rognebær, mye mer enn jeg har sett på mange år. Så det blir spennende å se hvor mye snø det blir til vinteren.

Vi kan ha mye glede av rognebær til å lage høstdekorasjoner. Selv har jeg tredd bærene ujevnt på en metalltråd, en vikletråd av forsølvet kobber og brukt dem til pynt i en festbukett. Men du kan også tre rognebærene på vikletråd, henge dem tørt og skyggefullt og spare dem til juledekorasjonene. Bærene vil tørke etter hvert og bli som små røde rosiner på snor.

Rognebær tredd på vikletråd kan brukes til store og små dekorasjoner blandet med mose, lav, kvister, høstblader eller blomster.  

De er da ganske søte, eller hva synes du?

 

kar-rudi@online.no