Einer er mer enn lekre julekranser.

"Så går vi rundt om en enebærbusk”, synger vi i julen sammen med barna. Sangen har sin opprinnelse som bryllupssang hos sigøynere. Hvert vers beskriver dagligdagse gjøremål etter bryllupet.

Å pynte med einer til jul har lang tradisjon. Kranser ble hengt opp for å beskytte mot ondskap, opphakket einer ble strødd på nyskurte gulv og einerkvaster ble satt på utedoen for godlukt og pynt. Jeg lager helst julekransen av einer. Pyntet med sløyfe, så visualiserer den selve drømmen om jula.

Men einer er mye mer enn jul og juletradisjoner. Hva vet du om bruk av einer i eldre tid?

For å vaske bøtter, trau, smørformer og annet husgeråd i eldre tid, lagde en einerlog. Et avkok av kvister og bær. Einerlog kunne også brukes i badevannet og til hårskylling mot flass og for å få blankt hår. Til røyking av fisk og kjøtt ble einerbusker fortrukket. Selve trevirket er sterkt og holdbart og ble brukt som emner til årepinner, knagger, torvhaldkroker, rivetenner og mye annet. Einerbær brukes i dag blant annet som krydder til viltkjøtt, til dram som i genever og gin og i ulike kropps- og hårpleie produkter.

 

- Folketro

Bærene på eineren har en trekantet stjerne, som ble tolket som den norrøne guden Tors hammermerke, senere som den hellige treenigheten. Bærene med merket beskyttet mot trolldom. Barn fikk være i fred dersom de sa: ”Jeg eter einerbær blå med Jesu kors oppå”. De kunne også ha einerbær i lomma som beskyttelse.

- Folkemedisin

Det var vanlig å røyke ut lufta inne ved sjukdom og død med en brennende einerkvist, også på sjukehus. Einerhakk ble strødd rundt kister ved begravelser. Bærene ble brukt som te, spesielt mot raumatisme, men det er en sterk påkjenning mot nyrene. Det ble tørrdestilert olje av einerved, -bar og -bær. Denne ble brukt på dyr og mennesker utvortes og innvortes. Utkokt einerbæravkok kaltes træk og ble rullet i bjørkenever og solgt som forkjølelsesmiddel og en slags sukkertøystang.

  Fakta:

Einer har også lokale navn som bruse, bresk, ene eller egne. Einer, Juniperus communis. Det mest vanlige bartreet på den nordlige halvkule, fra sjøen til høyt til fjells. Liker gode lysforhold og trives best i god jord. 

Kilder: Kilder: Våre ville planter, Tanum 1956; Skard: Trær røtter i kulturhistorien, Landbruksforlaget 2002; Høeg: Planter og tradisjon, Universitetsforlaget 1974.

”Bind deg en einerkrans, nipp til en genever, ta et bad i einerlog og bli kvitt hårflasset før jul!

Hilsen Kari

 tlf 95137750 mail kar-rudi@online.no