Feirer sommeren med Kaprifolium.

Jeg har vanligvis det jeg kaller brune fingre. Lite flink til å få det til å vokse og gro rundt meg. Valget er enkelt, for selskapet av rådyr har vært viktig for meg. Derfor har jeg mer viltbiotop (fint navn for villniss) enn hage.

Jeg har prøvd å plante ulike blomster og busker med Sibir i navnet for å få noe til å gro her hvor det lett fryser i slutten av mai, begynnelsen av juni. Det eneste som virkelig trives her på tunet er kaprifoliumen. Og i år er den virkelig frodig. Masse blomster!

Midt på tunet blant hagemøbler og sommerblomster dominerer kaprifoliumen i hele juli og gir meg minner fra lange sommerdager i Vestfold i barndommen der kaprifoliumen vokser vilt enkelte steder.

For ca 20 år siden plantet jeg kaprifolium rundt noen tunsteiner som jeg ville ha liggende midt på vårt lille tun i lysningen i skogen. Steinene kom fram etter graving for påbygg og ny vannledning. 

Og her trives denne viltre busken med de  flotte blomstene.

Steinene avgir varme på kalle netter og tar på den måten vare på de vakre blomstene. Og det er herlig å nyte min lille sommerhage. Og en kort stund midt på sommeren er jeg slett ikke misunnelig på hagevenner og -bloggere som fra varmere strøk viser herligheter tidlig om våren til langt ut på sommeren.