21.12.2009

Kjell E. Midthun sin fantastiske nisseverden.




Jeg tror på nissen, men det finnes ingen nisser i atelieret mitt. Det er nissefritt fordi det veldig vanskelig å arbeide mens noen ser på en med mer eller mindre misbilligende blikk. Selvfølgelig også fordi det er umulig å finne de helt riktige nissene for meg. Men for en mange år tilbake kjøpte jeg noen julekort med helt fantastiske nisser. Kunstneren var Kjell E. Midthun. Han har siden gledet meg med stadig nye motiver fra kjente omgivelser i Hedmark.

Jeg er forelsket i Midthuns nisser fordi de er skapt slik som de jeg nesten ser hver dag om vinteren rundt på tunet. I tillegg til å finne flotte landskap og miljøer å plassere sine nisser i, er det ofte et glimt av humor og lengsel i bildene som har verdi langt utover julekortsjangeren. Pennestrøket og fargene har en varhet som løfter bildene opp fra klisjegrøfta som det kunne vært lett å falle i. Han gjør nissene levende.

Jula uten Mithuns nisser å glede seg over, ville være mye fattigere. Galleri Midthun formidler nissene. Jeg berømmer kunstneren og ønsker han, nissen og alle dere andre GOD JUL!

20.12.2009

Bak deg en Iskrans

Nå som det er kaldt og kakebakingen er på hell, kan det være en ide å bake seg en iskrans for å pynte ved døra? God ide til sisteliten pynt!

Jeg har brukt en enkelt kakeform, fylt den med kaldt vann og satt den ut på trappa over natta. Så tok jeg den inn og skyldte forsiktig varmt vann på selve formen. Og så hadde jeg bakt meg en iskrans. Knøyt så et lisseband med sløyfe på til oppheng, deretter hadde jeg på noe sølvtråd og litt snø og hang den ved siden av døra.

Mange av dere har nok finere og mer effektfulle kakeformer enn jeg, da blir de sikkert finere. Dessuten kan en jo ha pynt som kongler eller julekuler i vannet som blir innefrosset. Husk bare at det ikke blir for mye pynt inni, for da brekker den vel lettere. Lykke til!

Gjester som fikk en god ide:

Her har Torild fra Løten "bakt" seg en krans. Bra jobbet!

Ragnhild Ingeborg har også bakt seg en iskrans, se så flott:

Her er Jans kreative isstjerner. Han "bakte" stjernene over natten og brukte drill for å lage opphengshull. Se så flott det ble:
Her er Mettes enkle små iskaker. Mønsteret i formen kommer fint fram. Den nederste kransen er montert på en kvast av einer.
Her har Jorun bakt seg en fakkellykt med nypekvister:
Denne ble fantastisk vakker også om kvelden. Takk Jorun for å dele ide og bilder med oss!

13.12.2009

Snart går vi rundt om en enebær busk

”Så går vi rundt om en enebærbusk”, synger vi i julen sammen med barna. Sangen har sin opprinnelse som bryllupssang hos sigøynere. Hvert vers beskriver dagligdagse gjøremål etter bryllupet.
Å pynte med einer til jul har lang tradisjon. Kranser ble hengt opp for å beskytte mot ondskap, opphakket einer ble strødd på nyskurte gulv og einerkvaster ble satt på utedoen for godlukt og pynt. Jeg lager helst julekransen av einer. Pyntet med sløyfe, røde julekuler, lubne nystekte grankongler eller kvister med lav, visualiserer den selve drømmen om jula.

Einerkranser lager jeg av småkvister som er viklet på et halmunderlag med metalltråd. Tåler du litt bøss, kan en pyntet einerkvast være fint på wc også i vår tid. Eineren er nå i desember tynget av snø og is. Ta allikevel en skogtur og tynn buskene hist og her, og la kvistene med snøen tine sakte når du skal bruke dem. Eineren kan høstes først i november og holder seg godt oppbevart i søppelposer som du stikker noen hull i. Legg posen på et skyggefullt sted og la den snø ned til du skal bruke den.

- Bruk av einer i eldre tid
For å vaske bøtter, trau, smørformer og annet husgeråd i eldre tid, lagde en einerlog. Et avkok av kvister og bær. Einerlog kunne brukes i badevannet og til hårskylling mot flass og for å få blankt hår. Til røyking av fisk og kjøtt ble einerbusker fortrukket. Selve trevirket er sterkt og holdbart og ble brukt som emner til årepinner, knagger, torvhaldkroker, rivetenner og mye annet. Einerbær brukes i dag blant annet som krydder til viltkjøtt, til dram som i genever og gin og i ulike kropps- og hårpleie produkter.

- Folketro
Bærene på eineren har en trekantet stjerne, som ble tolket som den norrøne guden Tors hammermerke, senere som den hellige treenigheten. Bærene med merket beskyttet mot trolldom. Barn fikk være i fred dersom de sa: ”Jeg eter einerbær blå med Jesu kors oppå”. De kunne også ha einerbær i lomma som beskyttelse.

- Folkemedisin
Det var vanlig å røyke ut lufta inne ved sjukdom og død med en brennende einerkvist, også på sjukehus. Einerhakk ble strødd rundt kister ved begravelser. Bærene ble brukt som te, spesielt mot raumatisme, men det er en sterk påkjenning mot nyrene. Det ble tørrdestilert olje av einerved, -bar og -bær. Denne ble brukt på dyr og mennesker utvortes og innvortes. Utkokt einerbæravkok kaltes træk og ble rullet i bjørkenever og solgt som forkjølelsesmiddel og en slags sukkertøystang.

- Fakta:
Einer, Juniperus communis. Lokale navn: Bruse er mest brukt i Solør, men også bresk. I Trysil og Østerdalen sier de ene eller egne. Det mest vanlige bartreet på den nordlige halvkule, fra sjøen til høyt til fjells. Liker gode lysforhold og trives best i god jord.

Kilder: Kilder: Våre ville planter, Tanum 1956; Høeg: Planter og tradisjon, Universitetsforlaget 1974.

Bind deg en einerkrans, nipp til et glass genever, ta et bad i einerlog og bli kvitt hårflasset før jul.

02.12.2009

Julehus i Atelier Kari 3. til 22. desember

Salgsutstilling - Verksted - Minikurs - Hobbyartikler


Åpent fra 3. til 22. desember
Torsdager, fredager, lørdager og søndager
 + mandag 21. og tirsdag 22. kl 11 - kl 17
Tar gjerne i mot henvendelser om dekorasjoner, minikurs og små gruppebesøk uten om åpningstid, også kveldstid.
Ring Kari på tlf 95137750

 Demonstrasjon på Tanken

Lørdag 5. desember kl 14.00

Kari viser og forteller hvordan hun lager dekorasjoner av naturens mangfold.

Finnskogen Kro og Motell. Inngang kr 100,- inkluderer utlodning av dekorasjoner og julegrøt og saft.
Alle er Velkommen!